Stasjon 1 – Oversyn over utstillinga
Denne ‘stasjonen’ er en oversikt over utstillingen. Teksten JBG har skrevet i word-dokumentet er en slags instruksjon til oss som designere av utstillingen.
Avslutningsvis nevner JBG at vi med dette [utstillingen], ikke har greid å gi en komplett fremstilling av kva ordet båt står for. Men at vi forhåpentligvis får frem at fenomenet båt dreier seg om en stor kompleksitet med mange reflekterte prinsipp i seg.
Jeg tenker at vi bør prøve å gi en god innføring i hva en båt er og ikke er. Vi ønsker kanskje at den besøkende skal gå undrende fra utstillingen med noen interessante spørsmål – kanskje større enn hva er en båt?
Siden utstillingen er i stor grad fokusert rundt mål, oppmåling og forhold, er det viktig at vi lager et godt diagram som viser hva de forskjellige målene (og forkoringene betyr). Dette burde være tilgjengelig både på plakat, men også på trykk og digitalt, slik at de som går i utstillingen kan referere tilbake til det mens de ser på båtene. Se Fig X – Diagram av båt med mål og måleenheter.
Teksten under er limt rett inn fra dokumentet uten redigering
Dette kan vera som ei orientering og teikna inn på ei plate der stasjonane er orientert. Eit oversyn over kva utstillinga omfattar. Kanskje ved sida av inngangsdøra og inne i kafeen, til orientering for dei som skal inn i utstillinga. Omvisar kan snakke om utstillinga før ein går inn.
Mange tema
Denne utstillinga er gruppert i 12 stasjonar. Det er til dels glidande overgnag mellom dei. For å få fram ulike sider av kva ordet båt og båt-type står for, trengst det å presentere ulike innfallsvinklar. Nedanfor er det lista opp kva tema som blir presentert og kor i utstillinga ulike tema er å finne.
Stasjonane er:
Stasjon 1. Oversyn over utstillinga.
Stasjon 2, kva er ein båt?
Stasjon 3 Teikningar av båtar. Det er mange teikningar.
Stasjon 4 syner det vi kallar protobåt: (GBM nr 9). Alle mål bori færingen. Båten Fela. .
Stasjon 5 dreiar seg om former og prinsipp for formskapinga.(testbåten GBM nr 3 og fyring frå Drøpping, GBM nr 8).) I båtane syner lappar kor det vert teke definerande mål, Pinnar med påskrift og tal og brøkar med namn vil orientere. I båten frå Drøpping er det lappar med namn på delar og dertil skisse av prinsipp for konstruksjon av stamn.
Stasjon 6 syner storleikssystemet frå trebandsfæring til seksring (6 par årer). På enden teikninga til fyrdirektør Diriks som syner åttring (med åtte par årer) sambøring. Plakat i kvar båt med storleiksnemning, måltal og eventuelt kva som var vanleg bruksområde for vedkomande storleiek.
Den første båten, trebandsfæringen, (Nytt forslag er at dette blir romsdalsfæringen GBM nr 16) Storleiksssystemet er i prinsippet felles for alle båtar i den vestvende delen av Noreg, jamvel om terminologi og detaljar varierer. Det typiske for geitbåten er at vi har eit etter måten komplett system, men vi manglar representantar for dei største storleikane (over seksring. Vi har berre master til til ein sjurådd åttring.
Stasjon 7 syner kulturgeografi. Stor båt lengst i aust er hardangerbåt av ”ny” type (notgavl) GBM nr 61. vi vandrar nordover til Masfjord, (GBM nr 6) Sunnmøre (beingangar – ny type) GBM nr 17, romsdalsbåt GBM nr 16, (står fremst i stasjon 5). Aurgjeldsbåt GBM nr 59 og GBM nr 62). Åfjordsbåt GBM nr 33, nordlandsbåt GBM 20. Nordlandsbåten er av ”1860” modell. Ferdig utvikla etter ein overgangsperiode som tok 60 år. Greitt med plansje som syner geografisk område der desse båtane var dei typiske.
Stasjon 8 fortel om bruken av båtane. Det er ein delevegg som er sett inn mellom nordlandsbåten og stokkebåten GBM 25 På denne skilleveggen er det tekster, teikningar og foto som forklarar korleis båtane låg under bruket, korleis børnskapen var plassert om bord, korleis mannskapet sat når dei kasta o s b.
Stasjon 9 Har diverse båtar som syner ulik tilpassing til viss slags bruk. Kvar båt får plansje som syner korleis båtane kan vera tilpassa viss slags bruk.
Overgangen er representert ved Lindåsgeita som også syner tilpassinga til modulen tønne. Stasjonen har desse båtane: Gbm nr 1, 2, 4, 19, 23, 35, 43, 46 og 50. Dertil plansje som syner JBG nr 9.
Stasjon 10 (over stasjon 6 – 8. Vi ser under båtane og dei syner ein del markerte teknologiske sprang i utviklinga. Frå meir eller mindre hoggen til sveia båt. Mange interessante detaljar. Det trengst at omvisar kan forklare. Somme detaljar kan forklarast på skisser. Stasjonen har desse båtane: GBM 12, 18, 24, 25, 27, 30, 32, 35, 36, 37, 42, 51, 52, 53 og 55.
Stasjon 11 dreiar seg om modulen tønne og korleis den er kopla mot kroppsmål og rom i båt. Plansje på tønne? Stasjonen har båt nr 14.
Stasjon 12 gir eit kort glimt inn i temaet hus ved sjøen. Plansje på brygga.
Stasjon 13 blir lange liner i tid. Frå notid til Halsnøybåten. Det kan dreie seg om båt- matematikken, det kan dreie seg om detaljar i riggen, det kan dreie forståing for fysdikken (det kan illustrereast med to styre (Gokstadskipet og nordlandsbåt? Nærare planlegging trengst.
Tema for dei lange linene kan vera:
Måleeininga nevalna/båtalna ser ut til å ha vore i bruk heilt sidan Halsnøybåten. Dei tre store vikingskipa (Gokstad, Osberg og Tune) går også opp på den alna. Det gjeld også småbåtane i Gokstad.
Romlengdene er dei same i Gokstad , Tune og småbåtane i Gokstad, men ikkje i Osberg. Der er romma lengre.
Talet på rom i høve l (stamnskjervmålet, målert på haløsoddane) er det same som i tradisjonsbåtane på Nordmøre i dei tre store og i småbåtane.
Avslutning
Med dette har vi ikkje greidd å lage ei komplett framstilling av kva ordet båt står for. Vonleg får vi fram at fenomenet båt dreiar seg om ein stor kompleksitet og med mange reflekterte prinsipp i seg .